Dette vil vi gjøre igjen. Litt skummelt, litt strevsomt, utrolig vakkert. Flott opplevelse.
Vi kjørte over Brokke/ Suleskard og slo opp telt i nærheten av demningen langs veien inn til Langavatn(1).
Vi vurderte å følge "stimen" opp fra Øygardstølen men vi valgte å gå tvers over fra der vi hadde teltet (fatter kunne lese kart, trodde han).
Været var flott og landskapet likedan, ingen sure miner selv om vi hadde litt problemer med å komme ned i dalen. Hadde noen forsøk kan du si (2)(3)(4), ref kart. Men vi kom oss endelig ned (5). Ditte moret seg hele veien med å fange å spise lemen. Vi koste oss i sammen selv om vi var litt skeptiske til om vi kom oss ned.
Når vi endelig kom til merkede løyper (etter 3,5 timer) bar det videre ned i dalen (6) og opp til Kjeragbolten (7) hvor vi ankom 5 timer etter start. Det er Høøøøyyyyyt. Vi kjente suget i magen godt.
Etter å ha vurdert de slitne skjelvende beina våre og køen for å hoppe ut på "bolten", bestemte vi oss for heller å nyte utsikten og få litt mat i kroppen.
Turen nedover til Øygardstølen (8) var tung og bratt. På slutten måtte Ditte legge seg ned flere ganger for å hvile. Det var deilig å komme ned og vi var stolte av bragden.
Resten av bildene kan du se på "Mitt andre nettalbum". http://picasaweb.google.no/erling.tambs/Kjerag2010#
